Observert hos Kaspara. Cupcake (laget av datteren til Wilhelmines) med hvit glasur på fin asjett med sort dekor. Skygge på hvit gardin, og mørk metall i lysekronen mot hvit rosett. Det var så fint.
Jeg liker så godt asjetten med det jeg kaller fortelling-dekor, og der jeg satt og spiste den beste cupcake jeg har smakt, begynte jeg på en historie for meg selv....
" Han og hun møtes i båten. Det er måneskinn og speilblank sjø. En kvinne sitter i strandkanten, jeg tror det er hennes mor. Hun vil vinke farvel til sin datter. Det unge paret er så lykkelig over å endelig får se hverandre. Møte hverandre. Det er evigheter siden sist. De strekker hendene ut for å gripe tak i hverandre. Endelig skal til tilbringe tid sammen. I noen dager skal det bare være de to. Å, som hun gleder seg til å tilbringe tid med sin elskede i det vakre slottet (som skimtes til venstre på asjettens dekor) med den fantastiske utsikten over sjøen. Hun og han og tid".
Hvordan det gikk? Det vet ikke jeg. Kanskje fortsettelsen er på en annen asjett.
Hm, tror jeg har lest for mye eventyr i det siste, eller er det mangel på eventyr som gjør at jeg begynner å fantasere over dekor på nettopp en; asjett. Jeg har konkludert for meg selv.
Det er førstiårskrisa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar