Gull, kuler og grener

Egentlig julepynt som står fremme fremdeles. Jeg har ikke klart å rydde det vekk - jeg skylder på tidsklemma.Og nå har vi kommet til vår og snart påske, men har jo hørt at jula varer helt til påske, derfor lar jeg pynten stå, til påske. Jeg synes nemlig pynten på den høye, gamle kommoden gjør seg; grenene i Norgesglasset som jeg har dandert med det som sikkert skal være snøkuler, (gammel julepynt, kjøpt på loppis), den lille papirstjernen, lykten som tennes hver kveld og en opalgassvase. Disse tingene  i stilleben gjør gullspeilet mindre høytidelig. Speilet kjøpte jeg for mange år siden i en antikvitetsbutikk. Noen ganger har jeg angret på kjøpet, fordi det blir litt vel Versailles over det, men klarer ikke å selge det. Har får øvrig vært i Versailles to ganger. Første gang da jeg var 13 år, andre gang da jeg studerte kunsthistorie og jeg var 22 år gammel, og den gangen var jeg mektig imponert og fascinert over Solkongens slott. Inntrykkene gjorde nok sitt til at jeg kjøpte; gullspeilet.

 Lille speil på veggen der....forbli hos meg til... jeg får grå stær....

Beklager, kunne ikke dy meg, ordene der og  stær, bare dukket opp. Mente jo å si at jeg kommer til å beholde speilet til jeg blir gammel og grå. Og da, ja da  kan en av barna - visst de vil - arve Versaillesspeilet til mor.

Mannen i huset....  han sier på en pen måte;..."det er sikker ålreit det i den rette sammenheng."  

Sukk.