tirsdag 15. november 2011

Kelim og springbukken min.


Jeg liker kelim, rosekelim, nå i den mørke årstiden. Kelim luner og jeg synes også det passer  fint til vintagetekstiler som bolster, vatt, gamle bommulsputer med broderte monogrammer, og kelim passer også til skinn. På sjeselongen har jeg de ulike tekstilene i skjønn forening. Jeg hadde faktisk "glemt" at jeg hadde disse kelimputene. Men nå som jeg har gått gjennom min samling i kjelleren fant jeg, godt pakket ned i store lagringsposer fra IKEA,  tre kelimputer som jeg kjøpte for noen år siden.

Skinnet som ligger i enden av sjeselongen er faktisk et springbukkskinn. Det fikk jeg av pappa da jeg var liten. Pappa var sjøkaptein og hadde alltid med seg fine gaver til min søster og meg. Hjemme hos mamma og pappa hang de to springbukkene - min søsters og min -  på veggen i trapperommet ned til kjellerstuen. For en stund siden hentet jeg springbukken hjemme hos mamma, men da fikk jeg et problem. Jeg visste jeg ikke hvor og hva jeg skulle gjøre med det fine skinnet. Jeg ville ikke bruke det på gulvet som teppe, da ville det fort bli slitt. Og på veggen ville det her i huset bare se rart ut. Tilfeldig prøvde jeg det på sjeselongen, og der har det blitt liggende, der passer det bra. Det holder seg godt det gamle skinnet som er over tretti år gammelt. Ikke røyter det og det har heller ikke blitt stivt og rart. Nå har også skinnet fått personlighet her i interiøret. Som jeg sier til lille sønnen:

- Der ligger springbukken min. Fine afrikabukken til mamma. Vil du klappe lille springbukken?

Til opplysning, springbukken er Sør-Afrikas nasjonaldyr. Og jeg tror lille springbukk er kjøpt i Durban en gang på slutten av 70-tallet.

6 kommentarer:

  1. Kjempefin springbukk! Så spennende det måtte være med gaver fra utlandet. Kom plutselig på Ellinors vise; pappa kom hem, för jag lengtar etter dig! I stedet for halsband av korall, ble det springbokk på deg:) Rosekelimer er veldig fine, jeg ønsker meg teppe til å ha i huset i skogen.Det vil bli veldig fint, tror jeg

    SvarSlett
  2. For en fantastisk rosekelimpute! Jeg ønsker meg et rosekelimteppe til jul, men det får jeg ikke denne julen, for i år får jeg noe annet dyrt. Man kan ikke få alt man peker på her i verden, ikke første året ihvertfall :)

    Fant bloggen din, liker den og legger meg til som følger :)

    SvarSlett
  3. Nei, jeg blir selvfølgelig ikke lei! Tror jeg kommer fra litt like familier sånn, det fortelles over en lav sko, hadde jeg nær sagt!

    SvarSlett
  4. Heisan Nøtteskika
    Ja, springbukkskinn er jeg også vokst opp med og kenguruskinn samt jaguarskinn eller noe lignende i den duren, sjømannsdøtre er vi jo begge.
    Vi handlet mye kelimputer og tepper i Tyrkia for mange år tilbake. Skal innrømme at disse ligger på loftet nå, først og fremst på grunn av allergien min. Jeg nyser og snufser kommer jeg for nære.
    Stakkars Lille figur! Kul og blod og det hele..
    Nerverpirrende å bli ringt etter..
    Ha en god senkveld om du ikke alt har tatt skjønnhetssøvnen. Her skal vi se på opptak av "Sinnasnekker`n" før vi tar natta.
    Klem fra Kaspara

    SvarSlett
  5. Hei - så fin samling puter og skinn - med historikk:) Mannen min og jeg har en kontinuerlig diskusjon om det kan bli - eller ikke kan bli - for mange puter og tepper - du kan jo gjette mitt ståsted i den diskusjonen:)

    Det ble ikke tulipaner - men en julerose - som foreløpig står ute - jeg er visst flinkere med blomster ute enn inne, men det kan vel kanskje blir for kaldt etter hvert ...

    Og du - den julepynte i innlegget under vekker gode nostalgiske minner.

    God kveld og natt og morgendag - klem fra Bente.

    SvarSlett
  6. Kelimer er fine, har både tepper og puter vi, på hytta:)
    Springbukkskinnet er vakkert og blir bare enda vakrere når du har fått det av faren din:)
    Klem Trine:)

    SvarSlett